Ryggsmerter
Ryggsmerter er et veldig hyppig problem. Den aller vanligste formen for ryggsmerter er smerter i korsryggen. Disse er lokalisert i området mellom nederste ribbein og setemuskulaturen. Om lag 60-80% av befolkningen opplever smerter i korsryggen en eller annen gang i livet. Halvparten har hatt vondt siste år og cirka 40% siste måned. Stadig flere opplever tilbakevendende ryggsmerter.
Selv om det kan være svært ubehagelig og smertefullt å ha vondt i korsryggen er det vanligvis ikke alvorlig, og som oftest går det over av seg selv i løpet av et par uker. Som oftest er ikke omfanget av skaden like ille som smertenivået. Om smertene varer mer enn 12 uker, kalles de gjerne kroniske eller vedvarende ryggsmerter. Ofte er det ikke mulig å finne ut nøyaktig hva som forårsaker smertene. Og i mange tilfeller kan det være en kombinasjon av ulike faktorer som gjør at ryggen føles øm og smertefull.
Noen årsaker til ryggsmerter kan være:
Forstrekning av ryggmusklene: for eksempel etter tunge løft,
eller brå bevegelser.
Uhensiktsmessige og statiske stillinger: for eksempel etter å ha
sittet eller stått lenge i en positur som belaster musklene rundt
ryggraden.
Slitasje på ryggvirvlene: Dette oppstår gjerne når vi blir eldre
og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar
til å beskytte dem) slites og tørker ut. Dette er en normal
prosess hos alle mennesker.
Skade på mellomvirvelskivene (skivebukning eller prolaps):
Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer
som støtdempere for ryggen. Disse bruskskivene
består av en geléaktig kjerne og en sterk fibrøs hinne. Noen
ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg
et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset klemmer litt en av ryggens nerverøtter kan det oppstå smerter i korsryggen og i mange tilfeller stråle nedover ett eller begge bena. Det er også viktig å påpeke at man kan ha skade på en eller flere mellomvirvelskiver uten å ha vondt.
Andre og mindre vanlige årsaker: Ryggsmerte kan være brudd som vi ser ved traumer, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.
I noen tilfeller, spesielt ved langvarige plager, kan følelsesmessige og sosiale utfordringer virke inn på smertene. Generelle psykolososiale faktorer som nedstemthet, depresjon, en følelse av utilstrekkelighet og manglende støtte hos partner og i arbeid er eksempler pe forhold som har vist seg å kunne forsterke eller forlenge smerteprosesser.
Dersom du opplever smerter i ryggen er det svært gunstig om du klarer å hode deg aktiv, fremfor å sitte stille eller holde sengen. Hvis du har akutt ryggsmerte er det veldig ofte best å gå korte turer. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt for en rekke muskel- og skjelettsmerter, inkludert ryggplager.
Kiropraktoren undersøker og behandler de fleste typer ryggsmerter. Om det er behov, kan kiropraktoren henvise til bildediagnostisk undersøkelse, som røntgen eller MR, og i tillegg sykmelde dersom det vil være passende.
Det finnes en rekke ulike behandlingsformer for smerter i ryggen. Kiropraktisk behandling tar utgangspunkt i å gjenopprette normal funksjon og lindre smertene. Mange opplever god effekt av behandlingen gitt av kiropraktoren. Dette er teknikker med dokumentert effekt som spesifikt og nøyaktig fokuserer på å bedre funksjonen i et ledd. Noen teknikker kommer ofte med en karakteristisk lyd (knekk). Kiropraktoren kan også velge å bruke justeringsverktøy, og andre behandlinger som laser og medisinsk akupunktur.
Svært ofte gis råd og veiledning om aktivitet og trening i tillegg til kiropraktorbehandlingen. I tillegg kan kiropraktoren hjelpe deg med kostholdsendring, stressmestring og ulike avspenningsteknikker, dersom dette skulle være nødvendig. I hvert tilfelle skreddersys en individuell behandlingsplan basert på en totalvurdering av pasientens helse. Behandlingen utføres alltid i samarbeid med deg som pasient.
Kiropraktoren kan også hjelpe deg med å forebygge ryggsmerter. Her er tre enkle råd om hvordan du selv kan forhindre at smertene oppstår:
Unngå ensidige bevegelser og langvarige, ugunstige stillinger.
Vær fysisk aktiv i minimum 30 minutter hver dag.
Gjør enkle ryggøvelser. Kiropraktoren kan veilede deg.
Ref: Norsk Kiropraktorforening
For videre lesing rundt ryggsmerter og kiropraktikk kan du følge lenkene under: