Search

Kroppsklokka og biologiske klokker


Har du noen gang lurt på hvorfor du våkner på nesten samme tid selv om du ikke har på vekkerklokka eller kanskje hvorfor du blir sulten på gitte tider av døgnet og ikke sulten om natten?


Kroppen vår er som jeg ofte nevner et veldig sofistikert maskineri kontrollert av det som sannsynligvis er det mest avanserte organet vi vet om - hjernen. I dette innlegget skal vi prate litt om døgnrytme (cirkadiske rytmer) - de naturlige døgnsvingningene i levende celler som sammen danner en slags kroppsklokke som repeterer seg selv ca hver 24 time og styrer primært utslipp av forskjellige hormoner som påvirker blant annet apetitt, energi og atferd. Hovedklokka ligger i det vi kaller Nucleus suprachiasmaticus - en klynge som består av rundt 20 000 nevroner som ligger i hypothalamus (i mellomhjernen). Dette er en del av hjernen som primært står for utskillelse av enkelte hormoner som styrer metabolisme og andre ikke-viljestyrte autonome prosesser i kroppen som søvn og stress.


Men hva er det som styrer denne klokka?


Det enkleste svaret på dette er at den responderer på vekslingen mellom lys og mørke slik at kroppen oppfører seg i takt med dagen. Denne klokka finnes hos både mennesker og dyr - også dyr som lever i mørket. Det som skjer er at lys går inn gjennom øynene våre og blir til signaler som videre sendes hypothalamus. Her skjer overgangen fra det nevrologiske til det endokrine (hormoner) via området lengre bak i mellomhjernen som stimulerer utslipp av søvnhormonet melatonin når det blir mørkere. Vi har også en litt lengre kroppsklokke som går over ca et år og med den ser vi at melatoninutskillelsen er høyere om høsten og vinteren siden det er lengre mørkt. Gjennomsnittlig ser vi at produksjonen av melatonin avtar før 07.30. Før dette har det blitt sluppet ut litt mer kortisol (stresshormon) for å få kroppen til å våkne litt lettere.


Fra hypothalamus sendes det også både nervesignaler og hormoner ned til hypofysen som består av to deler. Baklappen som skiller ut oxytosin eller anti-diuretisk hormon i blodet. Denne delen er kontrollert av nervesignaler. Den andre delen er kontrollert av enkelte hormoner som stimulerer utslipp av forskjellige hormoner som styrer metabolisme (fordøyelse, apetitt), kjønnshormoner, veksthormon. Disse to delene er en annen form for biologisk klokke som ofte jobber sammen med kroppsklokka. Dette stimulerer videre andre prosesser og produksjon av andre hormoner i kroppen. Dette repeterer seg dag etter dag og sørger for at vi vokser, spiser, sover, fordøyer og mye mer.


Problematikken med klokka:


Det er mange interne og eksterne faktorer som påvirker klokka utenom lys. Mange kan man kontrollere selv. De mest moderne problemene er jet lag, natteskift og skjermbruk. Hvis du er vant med en tidssone tar det tid før du har justert deg til en ny. Jobber du netter i en uke, kan det også hende at man sliter med å stille seg inn til dagskift. Mange sitter ofte foran en skjerm store deler av dagen og kvelden. Skjermer gir ut det vi kaller blått lys - noe som direkte påvirker signalene som går gjennom øynene og til hypothalamus. Når det er lyst sent på kvelden, blir ikke melatonin sluppet ut i like stor grad. Det er ofte derfor vi ser mange unge med søvnproblemer.


Du kan kotrollere litt selv. Vi har jo allerede snakket om en klokke og rytmer og da er det jo klart at hvis man holder rytmen går ting ofte veldig bra. Hvis du legger deg 22.30 eller 23.00 hver eneste dag vedlikeholdes denne rutinen. Det fører til at det blir enklere å stå opp 06.30 eller 07.00 hver dag. Det å sove lenge i helgen har liten effekt på energi og ytelse gjennom dagen og du kan ofte føle deg mer trøtt. Hvis du spiser på samme tidspunkter hver dag kan du også trene opp denne biologiske klokken. Dette kan du også kombinere med å trene på samme tid av dagen på faste dager i uken. Kroppen trives når den er i balanse. Disse rytmene er en fin måte å holde kroppen i balanse.


Hvis du føler at søvnkvaliteten ikke er så veldig bra eller at du sliter med å sove kan det være lurt å droppe skjermbruken den siste timen før du går og legger deg. Dette reduserer mengden blått lys gjennom øynene og du for et tilnærmet vanlig utslipp av melatonin som hjelper deg å sove.



16 views

Medisinsk akupunktur asker sentrum behandling asker sentrum kiropraktor asker sentrum Laserbehandling asker sentrum rehabilitering asker sentrum kiropraktor i asker kiropraktor kiropraktor i asker sentrum Kiropraktor Anders Nekstad

Medisinsk akupunktur asker sentrum behandling asker sentrum kiropraktor asker sentrum Laserbehandling asker sentrum rehabilitering asker sentrum kiropraktor i asker kiropraktor kiropraktor i asker sentrum Kiropraktor Anders Nekstad

Asker kiropraktikk
Strøket 7, 3. etg
1383 Asker
66 90 13 00

Åpningstider

Mandag - torsdag

8 - 17

Fredag 8 - 12

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon

© 2019 av Asker kiropraktikk